Muntlig?

I tilfelle jeg trekker mappeoppgave 4 til muntlig presentasjon, vil jeg bare legge inn en liten lykkeønskning til meg selv. Altså hvis jeg ser dette innlegget på fredag, har jeg trukket ut nettopp denne oppgaven.'

LYKKE TIL til meg selv

Jobb hvor er du?

Ja nå har det gått noen uker siden jeg begynte mine eksamensforberedelser. Pr dags dato så er jeg i havn med to matematikkeksamener. Og godt er det! Sitter her nå og skal forberede min IKT mappe, både til innlevering og til muntlig fremføring – samtidig som jeg dveler litt ved hvor fort tiden har gått fra jeg startet på utdanningen for fire år siden og frem til i dag. Et av spenningsmomentene i disse dager er om jeg får jobb eller ikke! Har søkt mange jobber, men opplever at jeg kommer til kort fordi jeg mangler erfaring. I tillegg er det nedskjæringer ved stort sett alle skoler rundt om i distriktet her, og de som er overflødige ved en skole blir sendt til de få stillingene som er ledige ved andre skoler. Det er ikke vanskelig å forstå at det er mangel på jobber rundt omkring, når man hører at det er 85 søkere ved en skole, 46 ved en annen skole osv. Jeg kommer liksom ikke først i køen her! Min ”skoleerfaring” strekker seg til noen vikartimer ved en ungdomsskole nå dette siste året, og det er vel ikke nok i forhold til de mange erfarne søkere jeg skal sloss mot.
Men på en annen side. Nå har skolene ropt ut om mangel på nyutdannede lærere, det har vært kampanjer for å få ungdom/de litt tilårskomne som endelig har funnet ut hva de vil bli, til å søke lærerutdanningen… men hva hjelper det når man kommer bakerst i køen når en skal søke jobb?! Ganske frustrerende synes jeg. Dette går jo utover selvtilliten også da! Jeg har da valgt å hoppe av en yrkeskarriere (hvis man kan kalle det en karriere) for å virkelig satse på noe jeg ønsket å jobbe med, samtidig som at jeg ble forespeilet at dette var et yrke hvor det virkelig var mangel på kvalifiserte mennesker. Er jeg ikke kvalifisert nå da? Er jeg virkelig blitt så gammel at ingen har bruk for meg? Er ikke kvalifikasjonene min gode nok, verken faglig eller personlig? Det er vel kanskje ikke så rart at jeg går rundt med en litt vond klump i magen.
Jeg har snakket med mange lærere rund forbi ved de ulike skolene, og de sier alle det samme; ”bare vent til høsten, da skal du se at det dukker opp noe, det gjør det alltid. Ha is i magen” Ja det er lett for dem å si det, de har jo jobb! Jeg har 4 år med studielån, hus og familie som skal forsørges, og i år hadde jeg faktisk tenkt å ta meg en (etter min mening) velfortjent sommerferie uten sommerjobb, sånn at jeg kan være sammen med familien min på ferie for første gang på 4 år!
”Du har jo valgt dette selv” er det nok mange som vil si (hvis de leser bloggen min da). Jada, jeg har valgt dette selv, men jeg har vel lov til å kaste ut min frustrasjon rundt i etern – for er det ikke nettopp det vi har disse bloggene til da?
Jeg har valgt læreryrke fordi jeg hadde lyst til det, og fordi jeg mener at jeg har masse å bidra med ute i skolen. Det er bare så synd at jeg ikke får vist dette for de det gjelder!
Men, det er ennå vår, jeg har ennå to eksamener igjen – så det er ennå håp.
Håper jeg møter mange nyutdannede lærere til høsten når jeg forhåpentligvis er ute i min første jobb som nyutdannet lærer.

Litt frustrert, jeg?!!

Endelig har våren kommet. Det er så deilig når en kjenner sola varmer, og man kan gå tørrskodd til postkassa og hente avisen om morgen. Sitte på terrassen og nyte kaffen mens fuglene kvitrer. Ja dette er livet. Men det er noe som skurrer, hva er det jeg prøver å fortrenge? EKSAMEN!! Det skulle ikke bare være sol og varme og fuglesang, men EKSAMEN! Den kommer like brått på hver eneste vår. Kan ikke noen si ifra til meg at nå begynner det å nærme seg!
I år som i fjor, og året før der og året før der…. , så skulle jeg begynne tidlig med forberedelser. Egentlig skulle jeg begynne tidlig på høsten. Men høsten er veldig kort, for ikke å snakke om jula! Og påsken den dukker opp nesten før jeg får ut juletreet den, og da er det plutselig vår. Så hvorfor kan ingen sende en melding??

Vel nå er jeg faktisk snart ferdig med 4 års studier. Det er nesten ikke til å tro. Hvor i all verden har det blitt av disse årene? Folk rundt meg trodde jeg var blitt gal da jeg fortalte om planene mine i 2005. Jeg ville bli lærer, og jeg skulle sette meg 4 år på skolebenken. De fleste nikket stumt og tenkte nok sitt, mens andre var kanskje litt misunnelige for at jeg våget å ta dette valget, nemlig å gjøre noe helt annet. Det var nok ikke bare jeg som gikk rundt og hadde lyst til å følge hjertet sitt.

Jeg sa opp jobben som jeg hadde hatt i nesten 20 år, og satte i gang med friskt mot. Har jeg angret på valget mitt? NEI NEI NEI. Det er noe av det lureste jeg noen gang har gjort.
Jeg stortrives som student, jeg har lært så mye spennende, jeg har fått anledningen til å bli kjent med så mange flotte mennesker, og sist men ikke minst, jeg har funnet et yrke hvor jeg føler at jeg hører hjemme. Jeg stortrives ute blant ungdommen når jeg arbeider som vikar, samtidig som jeg stortrives med å lese og videreutvikle meg innenfor ulike fagområder.

Så nå gjenstår det bare å få lov til å jobbe på virkelig. Når jeg startet opp med studiene mine, så var i alle fall de fleste enige om (både de som nikket stille og de som var misunnelige) at jeg hadde valgt det rette yrke med hensyn på jobbmuligheter. For det var ikke med måte hvor etterlengtet lærerne var på arbeidsmarkedet. Man skrev sider opp og sider ned i avisene om hvor viktig læreryrke var, hvor viktig det var med økte ressurser i skolen og hvordan man skulle satse på ny og bedre lærerutdanning. Joda, jobb skulle ikke bli noe problem det.
Men hvor er det blitt av disse jobbene da? I Porsgrunn er det snakk om nedskjæring av 20 stillinger, i Bamble er det nedskjæringer og det samme i Skien. Var det ingen som forutså dette for 4 år siden?

Uansett, jeg angrer ikke på valget mitt. Jeg gleder meg til jeg kommer ut i arbeid (når det enn måtte skje), og jeg søker, venter og håper på at det skal bli min tur også. I mellomtiden så får jeg kanskje lete frem pensumbøkene, regne litt matteoppgaver, og igjen ta et lite skippertak fram mot eksamen. Det heter visst at man jobber best under press, og det kan nok stemme.
Jeg har uansett ikke tenkt å gi meg helt med studiene da, for jeg har for sikkerhets skyld meldt meg opp til Samfunnsfag neste år, sånn at det ikke skal bli så brå overgang fra studentlivet til arbeidslivet. Må lese litt på si også tenkte jeg. Så da er det bare å slå opp på første side med en gang i augustmåned, så får vi se hvor brått våren 2010 kommer det året.

Uansett, lykke til alle medstudenter med jobbsøknader og fremtidig arbeide. Jeg har i alle fall endelig blitt stor og ferdig (snart) med utdannelsen. (Lurer på om de ettergir de siste avdragene på studielånet når man blir pensjonist… hm..)

Hva er web 2.0 og hvordan kan jeg bruke dette i mine pedagogiske arbeider?

For å være ærlig så ante jeg ikke hva web 2.0 var før jeg fant forklaringen i blant annet bloggen ”23 ting om 2 null” (http://23tingom2null.blogspot.com/). Her fant jeg en forklaring som jeg har valgt å bruke innledningsvis:
Web 2.0 er et begrep som brukes om ulike teknologier på internett, hvor brukerne kommuniserer med hverandre, og det er brukerne selv som skaper innholdet, samt deler og samarbeider med de andre brukerne. Web 2.0 er stadig i utvikling og tjenestene endres, og blir stadig bedre.
Det er noen konsepter som bygger hovedstrukturen i web 2.0. Noen av disse er at man bruker nettet som plattform. Det vil si at man nå jobber direkte på nettet, i stedet for at man som tidligere måtte laste programvaren ned til egen PC. Det finnes ulike teknologier som gjør siden raskere, mer interaktiv og brukervennlig. Et annet konsept er det sosiale nettverk, hvor brukerne skaper innhold ved hjelp av tekst, bilder og meninger. Eksempler på slike nettverk kan være blogg og wiki, sosiale nettverk som facebook og nettby, samt LMS som Fronter, for å nevne noen.
Men hvordan kan jeg som lærer bruke dette , og trekke dette inn i den pedagogiske hverdagen? Det finnes eksempler hvor det har blitt opprettet klasseblogger, hvor lærer i samarbeid med elevene har lagt ut diverse arbeider som elevene har gjort, samt presentasjoner av prosjekter og bilder. Noen har også brukt disse bloggene for å legge ut ulik informasjon til foreldre og foresatte. Det finnes en balansegang her som jeg mener kan være vanskelig å forholde seg til. Hvor mye kan eller bør man eksponere seg og sine elever? Hvor mye av hverdagen som foregår på skolen skal publiseres ut til offentligheten? Jeg ser absolutt det positive ved å lage klasseblogger hvor man kan dele erfaringer og arbeider som er gjort men andre, men jeg ser også at det kan være greit å skille mellom det som egner seg for offentligheten og det som burde forbeholdes noen spesielt innvidde. For å skille mellom hva som skal offentlig og ikke, kan det være en ide å stille seg følgende type spørsmål , ”Er det interessant for offentligheten å vite om når neste turdag i 6. klasse skal foregå?” eller , ”Er det interessant for offentligheten å vite om hva elevene har i lekser?” Kanskje det er mer interessant for offentligheten å vite hva 6. klasse har forsket på innenfor miljøvern, hvilke prosjekter de har arbeidet med, hvilke bøker de har lest og kan anbefale osv.
Jeg ville brukt muligheten vi har til å kombinere bruken av blogg og bruken av LMS ved for eksempel Fronter. Bloggen vil være et sted hvor offentligheten kan ta del i hverdagen til en klasse, og hvor redaktøren, her elevene og lærer, aktiv vil være med å forme denne. Elevene vil kunne arbeide med prosjekter som de vet skal offentliggjøres, og må da innrette seg etter og følge de regler og retningslinjer som gjelder for hva og hvordan man presenterer ute på nettet. Jeg vil også tro at det vil virke motiverende for elevene å kunne se sine egne presentasjoner og prosjekter på en så offentlig arena som for eksempel en klasseblogg vil være.
Når det gjelder individuelle skolearbeider som ulike innleveringer i de ulike fagene, ville jeg brukt en mer lukket arena. Her vil Fronter være en god plattform. Jeg har som student arbeidet med mappeoppgaver som skal leveres digitalt i Fronter. Vi har arbeidet med blant annet prosessorientert skriving, og fått anledning til å arbeide med oppgaver utover hele skoleåret. Jeg synes det er en fin måte å arbeide på fordi man hele tiden utvikler seg og lærer, og man får utnyttet denne modningstiden som det faktisk er når man skal lære seg ny kunnskap. Men, da må dette følges opp. Jeg har opplevd at det er veldig ulik praksis fra lærer til lærer om hvordan man håndterer dette med tilbakemeldinger og vurderinger av mappetekster. Noen er flinke til å gi konkrete tilbakemeldinger som man kan arbeide videre, mens andre igjen er veldig vage og du aner nesten ikke hva du skal ta tak i. Mange elever er nok vant med å bli sluttvurdert for hver oppgave man skriver, man får en kommentar og en karakter, også er man ferdig med den oppgaven. Jeg har tro på at å arbeide med tekster over lenger tid, hvor man kan få tilbakemelding og veiledning som man kan bruke konstruktivt er en god form for læring. Min erfaring som student er at jeg har lært mye av det. Da får man ikke anledning til å ”gjøre seg ferdig” med oppgaven før på slutten av skoleåret. Man må selv vurdere sine egne arbeider og ferdigstille dem i en presentasjonsmappe. Denne måten å arbeide på krever selvfølgelig tett og god oppfølging, og det krever mye av både lærer og elev. Allikevel ser jeg på denne prosessen som en god metode.
Slike arbeidstekster/mappetekster ser jeg ingen grunn til at man skal legge ut på åpne blogger, i alle fall ikke under skriveprosessen. Men det kan være en ide at elevene får vite at et av arbeidene som blir produsert i løpet av skoleåret skal publiseres i en klasseblogg på slutten av året, og at det er opp til eleven å velge ut det arbeidet man ønsker selv.
En form for prosessorientert skriving kan man publisere i en blogg, og da tenker jeg mer på samarbeidsprosjekter. De ovennevnte arbeidstekster/mappetekster vil være individuelle, mens samarbeidsprosjekter kan være tekster som flere elever arbeider sammen om. Her kan for eksempel en lærer lage en start på en historie, og så er det opp til elevene å følge dette opp. Her kan man invitere flere elever/barn til å være med å skrive en felles historie, og da ikke nødvendigvis bare elever som tilhører samme klassen. På denne måten kan man dele erfaringer, oppnå kontakt med andre elever og skoler, og ikke minst få god skrivetrening.

Bilder fra vinteren

Hadde så lyst å legge ut bildene som Martine, min datter, har tatt med mobiltelefonen sin. Det er ikke den beste kvaliteten, men fargene er så fine. Hun gikk rundt en ettermiddag i vinter og tok masse bilder. Hun syntes det var så fine farger, og god stemning. Tenkte at det kan være fint å se disse bildene når mildværet kommer og snøslapsen rekker oss til knærne. Martine er glad i å ta masse bilder, så hun ønsker seg et skikkelig kamera. Vi får se om ikke det blir en råd med det etterhvert. I alle fall synes jeg bildene var fine.

Fagdagen i ikt

Ja nå nærmer fagdagen seg med stormskritt, og jeg sitter med litt skrekkblandet fryd ved tanke på dette. Som student så føler man seg nokså sårbar med hensyn til å prestere. I alle fall synes jeg dette kan være litt vanskelig. Jeg har ikt som fag, men hva kan jeg egentlig? Er jeg virkelig så trygg at jeg kan være med på å kurse andre? Og da er det faktisk snakk om lærere!

Det er litt, ja ikke bare litt, men veldig skummelt. Jeg skal være med på et kurs hvor vi skal videre formidle bruk av blogg. Blogg, det er faktisk helt nytt for meg også! Så hvordan skal jeg få formidlet dette videre? Vel da er det i grunn bare å stupe inn i materien, og virkelig sette seg inn i dette.

En ting er det tekniske, hvordan man skal opprette blogg osv. , men en annen ting er det mer faglige perspektive. Hva kan man bruke dette til i skolen, og hvilke fallgruver har vi? Det er vel nettopp dette fokuset jeg har valgt å se på.

Jeg er veldig opptatt av hvordan barn og unge utleverer seg på nettet uten helt å være klar over de farer dette kan medføre. Jeg mener ikke at man skal rette pekefinger og si fy, dette er farlig, men jeg mener at det er viktig å informere disse unge håpefulle om at det er en del baksider ved å blottlegge seg ute i eteren. Jeg har vært inne å kikket på en del blogger som er laget av unge mennesker. Det er faktisk veldig mange gode blogger der ute, og det er mange unge mennesker som engasjerer seg i ulike teamer, og hvor disse bloggene er både informative og gode. Men det er også en del blogger hvor innholdet er av varierende kvalitet. Og da mener jeg ikke god kvalitet. Bilder som ukritisk blir lagt ut, både av seg selv og ikke minst av andre. Er det mange unge som er klar over at det faktisk ikke er lov å legge ut bilder av andre uten at de har gitt samtykke til dette? Hva med sjikane av andre? Jeg ser at det kan ligge ute diskusjoner mellom flere personer som omhandler andre igjen, hva med det?

Jeg har vært i kontakt med datatilsynet nettopp for å finne ut litt mer om dette. Det finnes en del retningslinjer om dette, men som de selv sier så er det behov for ennå mer informasjon. Etter som jeg forstod på vedkommende jeg hadde kontakt med i datatilsynet, så er dette noe man jobber med kontinuerlig. Og dette er bra!

Burde det vært en viss sensur for disse bloggene, eller faller noe av poenget med å kunne ytre seg fritt i blogg bort hvis man innfører dette?

Vel det er mange spørsmål rundt dette. Jeg vil arbeide videre med temaet og håper jeg kan bruke det fremtidige kurset i blogg til å informere nettopp lærer og andre brukere av blogger om dette. Målet mitt vil være å informere om at det finnes visse retningslinjer å forholde seg til, slik at det å blogge skal være "ufarlig" for barna og ungdommene våre, slik at de kan få glede av å kunne utveksle sine interesser og meninger.

Nynorsk eller ikke i skolen?

Har vært inne på Elise sin blogg hvor hun tar opp temaet nynorsk i skolen. Interessant. Jeg la inn en kommentar til dette på Elise sin blogg, men jeg velger også å skrive dette som et innlegg her hos meg selv.

Interessant emne. Nynorsk eller ikke?
Jeg er tilhenger at vi skal bevare nynorsken i skolen. Jeg er av den formening at det blir lagt altfor lite vekt på at vi faktisk har to skriftspråk (da har jeg ikke tatt med samisk) i Norge.

Problemet er, mener jeg, at man i utgangspunktet er veldig negativ til nynorsk språket. Hvor mange har ikke som meg, opplevd at læreren på skolen (grunnskolen) har startet nynorskundervisningen med å fortelle at "jeg vet det er kjedelig, men vi må bare gjennom det".... Hm noen som kjenner seg igjen?

Når det gjelder undervisningen vi som studenter har fått i nynorsk her på høyskolen må jeg si meg enig i Elise. Den har vært veldig dårlig. Vi fikk beskjed om at 50% av mappene skulle være på nynorsk, og det var det. Litt undervisning har vi hatt, men ikke god nok.

Jeg mener det er viktig å lære seg det nynorske språket å kjenne. Vi har masse litteratur som er skrevet på nynorsk. Tenk deg Haldis Moren Vesaas oversatt til bokmål!!!

Men, jeg er også enig med Elise på det punkt at vi ikke er kompetente til å undervise i nynorsk med den bakgrunn vi har per idag, så vi trenger mer!!!

Når det gjelder norskundervisning for fremmedspråklige elever, vil jeg si at nynorsken ikke bør vektlegges like mye, ialle fall ikke i forbindelse med innlæring av det norske språket. Her er det viktigste at eleven får rikelig opplæring i norsk hovedmål i tillegg til morsmålsopplæringen. Vel det var noen tanker rundt dette med nynorsk i skolen.