Litt frustrert, jeg?!!

Endelig har våren kommet. Det er så deilig når en kjenner sola varmer, og man kan gå tørrskodd til postkassa og hente avisen om morgen. Sitte på terrassen og nyte kaffen mens fuglene kvitrer. Ja dette er livet. Men det er noe som skurrer, hva er det jeg prøver å fortrenge? EKSAMEN!! Det skulle ikke bare være sol og varme og fuglesang, men EKSAMEN! Den kommer like brått på hver eneste vår. Kan ikke noen si ifra til meg at nå begynner det å nærme seg!
I år som i fjor, og året før der og året før der…. , så skulle jeg begynne tidlig med forberedelser. Egentlig skulle jeg begynne tidlig på høsten. Men høsten er veldig kort, for ikke å snakke om jula! Og påsken den dukker opp nesten før jeg får ut juletreet den, og da er det plutselig vår. Så hvorfor kan ingen sende en melding??

Vel nå er jeg faktisk snart ferdig med 4 års studier. Det er nesten ikke til å tro. Hvor i all verden har det blitt av disse årene? Folk rundt meg trodde jeg var blitt gal da jeg fortalte om planene mine i 2005. Jeg ville bli lærer, og jeg skulle sette meg 4 år på skolebenken. De fleste nikket stumt og tenkte nok sitt, mens andre var kanskje litt misunnelige for at jeg våget å ta dette valget, nemlig å gjøre noe helt annet. Det var nok ikke bare jeg som gikk rundt og hadde lyst til å følge hjertet sitt.

Jeg sa opp jobben som jeg hadde hatt i nesten 20 år, og satte i gang med friskt mot. Har jeg angret på valget mitt? NEI NEI NEI. Det er noe av det lureste jeg noen gang har gjort.
Jeg stortrives som student, jeg har lært så mye spennende, jeg har fått anledningen til å bli kjent med så mange flotte mennesker, og sist men ikke minst, jeg har funnet et yrke hvor jeg føler at jeg hører hjemme. Jeg stortrives ute blant ungdommen når jeg arbeider som vikar, samtidig som jeg stortrives med å lese og videreutvikle meg innenfor ulike fagområder.

Så nå gjenstår det bare å få lov til å jobbe på virkelig. Når jeg startet opp med studiene mine, så var i alle fall de fleste enige om (både de som nikket stille og de som var misunnelige) at jeg hadde valgt det rette yrke med hensyn på jobbmuligheter. For det var ikke med måte hvor etterlengtet lærerne var på arbeidsmarkedet. Man skrev sider opp og sider ned i avisene om hvor viktig læreryrke var, hvor viktig det var med økte ressurser i skolen og hvordan man skulle satse på ny og bedre lærerutdanning. Joda, jobb skulle ikke bli noe problem det.
Men hvor er det blitt av disse jobbene da? I Porsgrunn er det snakk om nedskjæring av 20 stillinger, i Bamble er det nedskjæringer og det samme i Skien. Var det ingen som forutså dette for 4 år siden?

Uansett, jeg angrer ikke på valget mitt. Jeg gleder meg til jeg kommer ut i arbeid (når det enn måtte skje), og jeg søker, venter og håper på at det skal bli min tur også. I mellomtiden så får jeg kanskje lete frem pensumbøkene, regne litt matteoppgaver, og igjen ta et lite skippertak fram mot eksamen. Det heter visst at man jobber best under press, og det kan nok stemme.
Jeg har uansett ikke tenkt å gi meg helt med studiene da, for jeg har for sikkerhets skyld meldt meg opp til Samfunnsfag neste år, sånn at det ikke skal bli så brå overgang fra studentlivet til arbeidslivet. Må lese litt på si også tenkte jeg. Så da er det bare å slå opp på første side med en gang i augustmåned, så får vi se hvor brått våren 2010 kommer det året.

Uansett, lykke til alle medstudenter med jobbsøknader og fremtidig arbeide. Jeg har i alle fall endelig blitt stor og ferdig (snart) med utdannelsen. (Lurer på om de ettergir de siste avdragene på studielånet når man blir pensjonist… hm..)