Hva er web 2.0 og hvordan kan jeg bruke dette i mine pedagogiske arbeider?

For å være ærlig så ante jeg ikke hva web 2.0 var før jeg fant forklaringen i blant annet bloggen ”23 ting om 2 null” (http://23tingom2null.blogspot.com/). Her fant jeg en forklaring som jeg har valgt å bruke innledningsvis:
Web 2.0 er et begrep som brukes om ulike teknologier på internett, hvor brukerne kommuniserer med hverandre, og det er brukerne selv som skaper innholdet, samt deler og samarbeider med de andre brukerne. Web 2.0 er stadig i utvikling og tjenestene endres, og blir stadig bedre.
Det er noen konsepter som bygger hovedstrukturen i web 2.0. Noen av disse er at man bruker nettet som plattform. Det vil si at man nå jobber direkte på nettet, i stedet for at man som tidligere måtte laste programvaren ned til egen PC. Det finnes ulike teknologier som gjør siden raskere, mer interaktiv og brukervennlig. Et annet konsept er det sosiale nettverk, hvor brukerne skaper innhold ved hjelp av tekst, bilder og meninger. Eksempler på slike nettverk kan være blogg og wiki, sosiale nettverk som facebook og nettby, samt LMS som Fronter, for å nevne noen.
Men hvordan kan jeg som lærer bruke dette , og trekke dette inn i den pedagogiske hverdagen? Det finnes eksempler hvor det har blitt opprettet klasseblogger, hvor lærer i samarbeid med elevene har lagt ut diverse arbeider som elevene har gjort, samt presentasjoner av prosjekter og bilder. Noen har også brukt disse bloggene for å legge ut ulik informasjon til foreldre og foresatte. Det finnes en balansegang her som jeg mener kan være vanskelig å forholde seg til. Hvor mye kan eller bør man eksponere seg og sine elever? Hvor mye av hverdagen som foregår på skolen skal publiseres ut til offentligheten? Jeg ser absolutt det positive ved å lage klasseblogger hvor man kan dele erfaringer og arbeider som er gjort men andre, men jeg ser også at det kan være greit å skille mellom det som egner seg for offentligheten og det som burde forbeholdes noen spesielt innvidde. For å skille mellom hva som skal offentlig og ikke, kan det være en ide å stille seg følgende type spørsmål , ”Er det interessant for offentligheten å vite om når neste turdag i 6. klasse skal foregå?” eller , ”Er det interessant for offentligheten å vite om hva elevene har i lekser?” Kanskje det er mer interessant for offentligheten å vite hva 6. klasse har forsket på innenfor miljøvern, hvilke prosjekter de har arbeidet med, hvilke bøker de har lest og kan anbefale osv.
Jeg ville brukt muligheten vi har til å kombinere bruken av blogg og bruken av LMS ved for eksempel Fronter. Bloggen vil være et sted hvor offentligheten kan ta del i hverdagen til en klasse, og hvor redaktøren, her elevene og lærer, aktiv vil være med å forme denne. Elevene vil kunne arbeide med prosjekter som de vet skal offentliggjøres, og må da innrette seg etter og følge de regler og retningslinjer som gjelder for hva og hvordan man presenterer ute på nettet. Jeg vil også tro at det vil virke motiverende for elevene å kunne se sine egne presentasjoner og prosjekter på en så offentlig arena som for eksempel en klasseblogg vil være.
Når det gjelder individuelle skolearbeider som ulike innleveringer i de ulike fagene, ville jeg brukt en mer lukket arena. Her vil Fronter være en god plattform. Jeg har som student arbeidet med mappeoppgaver som skal leveres digitalt i Fronter. Vi har arbeidet med blant annet prosessorientert skriving, og fått anledning til å arbeide med oppgaver utover hele skoleåret. Jeg synes det er en fin måte å arbeide på fordi man hele tiden utvikler seg og lærer, og man får utnyttet denne modningstiden som det faktisk er når man skal lære seg ny kunnskap. Men, da må dette følges opp. Jeg har opplevd at det er veldig ulik praksis fra lærer til lærer om hvordan man håndterer dette med tilbakemeldinger og vurderinger av mappetekster. Noen er flinke til å gi konkrete tilbakemeldinger som man kan arbeide videre, mens andre igjen er veldig vage og du aner nesten ikke hva du skal ta tak i. Mange elever er nok vant med å bli sluttvurdert for hver oppgave man skriver, man får en kommentar og en karakter, også er man ferdig med den oppgaven. Jeg har tro på at å arbeide med tekster over lenger tid, hvor man kan få tilbakemelding og veiledning som man kan bruke konstruktivt er en god form for læring. Min erfaring som student er at jeg har lært mye av det. Da får man ikke anledning til å ”gjøre seg ferdig” med oppgaven før på slutten av skoleåret. Man må selv vurdere sine egne arbeider og ferdigstille dem i en presentasjonsmappe. Denne måten å arbeide på krever selvfølgelig tett og god oppfølging, og det krever mye av både lærer og elev. Allikevel ser jeg på denne prosessen som en god metode.
Slike arbeidstekster/mappetekster ser jeg ingen grunn til at man skal legge ut på åpne blogger, i alle fall ikke under skriveprosessen. Men det kan være en ide at elevene får vite at et av arbeidene som blir produsert i løpet av skoleåret skal publiseres i en klasseblogg på slutten av året, og at det er opp til eleven å velge ut det arbeidet man ønsker selv.
En form for prosessorientert skriving kan man publisere i en blogg, og da tenker jeg mer på samarbeidsprosjekter. De ovennevnte arbeidstekster/mappetekster vil være individuelle, mens samarbeidsprosjekter kan være tekster som flere elever arbeider sammen om. Her kan for eksempel en lærer lage en start på en historie, og så er det opp til elevene å følge dette opp. Her kan man invitere flere elever/barn til å være med å skrive en felles historie, og da ikke nødvendigvis bare elever som tilhører samme klassen. På denne måten kan man dele erfaringer, oppnå kontakt med andre elever og skoler, og ikke minst få god skrivetrening.