Ja nå har det gått noen uker siden jeg begynte mine eksamensforberedelser. Pr dags dato så er jeg i havn med to matematikkeksamener. Og godt er det! Sitter her nå og skal forberede min IKT mappe, både til innlevering og til muntlig fremføring – samtidig som jeg dveler litt ved hvor fort tiden har gått fra jeg startet på utdanningen for fire år siden og frem til i dag. Et av spenningsmomentene i disse dager er om jeg får jobb eller ikke! Har søkt mange jobber, men opplever at jeg kommer til kort fordi jeg mangler erfaring. I tillegg er det nedskjæringer ved stort sett alle skoler rundt om i distriktet her, og de som er overflødige ved en skole blir sendt til de få stillingene som er ledige ved andre skoler. Det er ikke vanskelig å forstå at det er mangel på jobber rundt omkring, når man hører at det er 85 søkere ved en skole, 46 ved en annen skole osv. Jeg kommer liksom ikke først i køen her! Min ”skoleerfaring” strekker seg til noen vikartimer ved en ungdomsskole nå dette siste året, og det er vel ikke nok i forhold til de mange erfarne søkere jeg skal sloss mot.
Men på en annen side. Nå har skolene ropt ut om mangel på nyutdannede lærere, det har vært kampanjer for å få ungdom/de litt tilårskomne som endelig har funnet ut hva de vil bli, til å søke lærerutdanningen… men hva hjelper det når man kommer bakerst i køen når en skal søke jobb?! Ganske frustrerende synes jeg. Dette går jo utover selvtilliten også da! Jeg har da valgt å hoppe av en yrkeskarriere (hvis man kan kalle det en karriere) for å virkelig satse på noe jeg ønsket å jobbe med, samtidig som at jeg ble forespeilet at dette var et yrke hvor det virkelig var mangel på kvalifiserte mennesker. Er jeg ikke kvalifisert nå da? Er jeg virkelig blitt så gammel at ingen har bruk for meg? Er ikke kvalifikasjonene min gode nok, verken faglig eller personlig? Det er vel kanskje ikke så rart at jeg går rundt med en litt vond klump i magen.
Jeg har snakket med mange lærere rund forbi ved de ulike skolene, og de sier alle det samme; ”bare vent til høsten, da skal du se at det dukker opp noe, det gjør det alltid. Ha is i magen” Ja det er lett for dem å si det, de har jo jobb! Jeg har 4 år med studielån, hus og familie som skal forsørges, og i år hadde jeg faktisk tenkt å ta meg en (etter min mening) velfortjent sommerferie uten sommerjobb, sånn at jeg kan være sammen med familien min på ferie for første gang på 4 år!
”Du har jo valgt dette selv” er det nok mange som vil si (hvis de leser bloggen min da). Jada, jeg har valgt dette selv, men jeg har vel lov til å kaste ut min frustrasjon rundt i etern – for er det ikke nettopp det vi har disse bloggene til da?
Jeg har valgt læreryrke fordi jeg hadde lyst til det, og fordi jeg mener at jeg har masse å bidra med ute i skolen. Det er bare så synd at jeg ikke får vist dette for de det gjelder!
Men, det er ennå vår, jeg har ennå to eksamener igjen – så det er ennå håp.
Håper jeg møter mange nyutdannede lærere til høsten når jeg forhåpentligvis er ute i min første jobb som nyutdannet lærer.
