Litt frustrert, jeg?!!

Endelig har våren kommet. Det er så deilig når en kjenner sola varmer, og man kan gå tørrskodd til postkassa og hente avisen om morgen. Sitte på terrassen og nyte kaffen mens fuglene kvitrer. Ja dette er livet. Men det er noe som skurrer, hva er det jeg prøver å fortrenge? EKSAMEN!! Det skulle ikke bare være sol og varme og fuglesang, men EKSAMEN! Den kommer like brått på hver eneste vår. Kan ikke noen si ifra til meg at nå begynner det å nærme seg!
I år som i fjor, og året før der og året før der…. , så skulle jeg begynne tidlig med forberedelser. Egentlig skulle jeg begynne tidlig på høsten. Men høsten er veldig kort, for ikke å snakke om jula! Og påsken den dukker opp nesten før jeg får ut juletreet den, og da er det plutselig vår. Så hvorfor kan ingen sende en melding??

Vel nå er jeg faktisk snart ferdig med 4 års studier. Det er nesten ikke til å tro. Hvor i all verden har det blitt av disse årene? Folk rundt meg trodde jeg var blitt gal da jeg fortalte om planene mine i 2005. Jeg ville bli lærer, og jeg skulle sette meg 4 år på skolebenken. De fleste nikket stumt og tenkte nok sitt, mens andre var kanskje litt misunnelige for at jeg våget å ta dette valget, nemlig å gjøre noe helt annet. Det var nok ikke bare jeg som gikk rundt og hadde lyst til å følge hjertet sitt.

Jeg sa opp jobben som jeg hadde hatt i nesten 20 år, og satte i gang med friskt mot. Har jeg angret på valget mitt? NEI NEI NEI. Det er noe av det lureste jeg noen gang har gjort.
Jeg stortrives som student, jeg har lært så mye spennende, jeg har fått anledningen til å bli kjent med så mange flotte mennesker, og sist men ikke minst, jeg har funnet et yrke hvor jeg føler at jeg hører hjemme. Jeg stortrives ute blant ungdommen når jeg arbeider som vikar, samtidig som jeg stortrives med å lese og videreutvikle meg innenfor ulike fagområder.

Så nå gjenstår det bare å få lov til å jobbe på virkelig. Når jeg startet opp med studiene mine, så var i alle fall de fleste enige om (både de som nikket stille og de som var misunnelige) at jeg hadde valgt det rette yrke med hensyn på jobbmuligheter. For det var ikke med måte hvor etterlengtet lærerne var på arbeidsmarkedet. Man skrev sider opp og sider ned i avisene om hvor viktig læreryrke var, hvor viktig det var med økte ressurser i skolen og hvordan man skulle satse på ny og bedre lærerutdanning. Joda, jobb skulle ikke bli noe problem det.
Men hvor er det blitt av disse jobbene da? I Porsgrunn er det snakk om nedskjæring av 20 stillinger, i Bamble er det nedskjæringer og det samme i Skien. Var det ingen som forutså dette for 4 år siden?

Uansett, jeg angrer ikke på valget mitt. Jeg gleder meg til jeg kommer ut i arbeid (når det enn måtte skje), og jeg søker, venter og håper på at det skal bli min tur også. I mellomtiden så får jeg kanskje lete frem pensumbøkene, regne litt matteoppgaver, og igjen ta et lite skippertak fram mot eksamen. Det heter visst at man jobber best under press, og det kan nok stemme.
Jeg har uansett ikke tenkt å gi meg helt med studiene da, for jeg har for sikkerhets skyld meldt meg opp til Samfunnsfag neste år, sånn at det ikke skal bli så brå overgang fra studentlivet til arbeidslivet. Må lese litt på si også tenkte jeg. Så da er det bare å slå opp på første side med en gang i augustmåned, så får vi se hvor brått våren 2010 kommer det året.

Uansett, lykke til alle medstudenter med jobbsøknader og fremtidig arbeide. Jeg har i alle fall endelig blitt stor og ferdig (snart) med utdannelsen. (Lurer på om de ettergir de siste avdragene på studielånet når man blir pensjonist… hm..)

Hva er web 2.0 og hvordan kan jeg bruke dette i mine pedagogiske arbeider?

For å være ærlig så ante jeg ikke hva web 2.0 var før jeg fant forklaringen i blant annet bloggen ”23 ting om 2 null” (http://23tingom2null.blogspot.com/). Her fant jeg en forklaring som jeg har valgt å bruke innledningsvis:
Web 2.0 er et begrep som brukes om ulike teknologier på internett, hvor brukerne kommuniserer med hverandre, og det er brukerne selv som skaper innholdet, samt deler og samarbeider med de andre brukerne. Web 2.0 er stadig i utvikling og tjenestene endres, og blir stadig bedre.
Det er noen konsepter som bygger hovedstrukturen i web 2.0. Noen av disse er at man bruker nettet som plattform. Det vil si at man nå jobber direkte på nettet, i stedet for at man som tidligere måtte laste programvaren ned til egen PC. Det finnes ulike teknologier som gjør siden raskere, mer interaktiv og brukervennlig. Et annet konsept er det sosiale nettverk, hvor brukerne skaper innhold ved hjelp av tekst, bilder og meninger. Eksempler på slike nettverk kan være blogg og wiki, sosiale nettverk som facebook og nettby, samt LMS som Fronter, for å nevne noen.
Men hvordan kan jeg som lærer bruke dette , og trekke dette inn i den pedagogiske hverdagen? Det finnes eksempler hvor det har blitt opprettet klasseblogger, hvor lærer i samarbeid med elevene har lagt ut diverse arbeider som elevene har gjort, samt presentasjoner av prosjekter og bilder. Noen har også brukt disse bloggene for å legge ut ulik informasjon til foreldre og foresatte. Det finnes en balansegang her som jeg mener kan være vanskelig å forholde seg til. Hvor mye kan eller bør man eksponere seg og sine elever? Hvor mye av hverdagen som foregår på skolen skal publiseres ut til offentligheten? Jeg ser absolutt det positive ved å lage klasseblogger hvor man kan dele erfaringer og arbeider som er gjort men andre, men jeg ser også at det kan være greit å skille mellom det som egner seg for offentligheten og det som burde forbeholdes noen spesielt innvidde. For å skille mellom hva som skal offentlig og ikke, kan det være en ide å stille seg følgende type spørsmål , ”Er det interessant for offentligheten å vite om når neste turdag i 6. klasse skal foregå?” eller , ”Er det interessant for offentligheten å vite om hva elevene har i lekser?” Kanskje det er mer interessant for offentligheten å vite hva 6. klasse har forsket på innenfor miljøvern, hvilke prosjekter de har arbeidet med, hvilke bøker de har lest og kan anbefale osv.
Jeg ville brukt muligheten vi har til å kombinere bruken av blogg og bruken av LMS ved for eksempel Fronter. Bloggen vil være et sted hvor offentligheten kan ta del i hverdagen til en klasse, og hvor redaktøren, her elevene og lærer, aktiv vil være med å forme denne. Elevene vil kunne arbeide med prosjekter som de vet skal offentliggjøres, og må da innrette seg etter og følge de regler og retningslinjer som gjelder for hva og hvordan man presenterer ute på nettet. Jeg vil også tro at det vil virke motiverende for elevene å kunne se sine egne presentasjoner og prosjekter på en så offentlig arena som for eksempel en klasseblogg vil være.
Når det gjelder individuelle skolearbeider som ulike innleveringer i de ulike fagene, ville jeg brukt en mer lukket arena. Her vil Fronter være en god plattform. Jeg har som student arbeidet med mappeoppgaver som skal leveres digitalt i Fronter. Vi har arbeidet med blant annet prosessorientert skriving, og fått anledning til å arbeide med oppgaver utover hele skoleåret. Jeg synes det er en fin måte å arbeide på fordi man hele tiden utvikler seg og lærer, og man får utnyttet denne modningstiden som det faktisk er når man skal lære seg ny kunnskap. Men, da må dette følges opp. Jeg har opplevd at det er veldig ulik praksis fra lærer til lærer om hvordan man håndterer dette med tilbakemeldinger og vurderinger av mappetekster. Noen er flinke til å gi konkrete tilbakemeldinger som man kan arbeide videre, mens andre igjen er veldig vage og du aner nesten ikke hva du skal ta tak i. Mange elever er nok vant med å bli sluttvurdert for hver oppgave man skriver, man får en kommentar og en karakter, også er man ferdig med den oppgaven. Jeg har tro på at å arbeide med tekster over lenger tid, hvor man kan få tilbakemelding og veiledning som man kan bruke konstruktivt er en god form for læring. Min erfaring som student er at jeg har lært mye av det. Da får man ikke anledning til å ”gjøre seg ferdig” med oppgaven før på slutten av skoleåret. Man må selv vurdere sine egne arbeider og ferdigstille dem i en presentasjonsmappe. Denne måten å arbeide på krever selvfølgelig tett og god oppfølging, og det krever mye av både lærer og elev. Allikevel ser jeg på denne prosessen som en god metode.
Slike arbeidstekster/mappetekster ser jeg ingen grunn til at man skal legge ut på åpne blogger, i alle fall ikke under skriveprosessen. Men det kan være en ide at elevene får vite at et av arbeidene som blir produsert i løpet av skoleåret skal publiseres i en klasseblogg på slutten av året, og at det er opp til eleven å velge ut det arbeidet man ønsker selv.
En form for prosessorientert skriving kan man publisere i en blogg, og da tenker jeg mer på samarbeidsprosjekter. De ovennevnte arbeidstekster/mappetekster vil være individuelle, mens samarbeidsprosjekter kan være tekster som flere elever arbeider sammen om. Her kan for eksempel en lærer lage en start på en historie, og så er det opp til elevene å følge dette opp. Her kan man invitere flere elever/barn til å være med å skrive en felles historie, og da ikke nødvendigvis bare elever som tilhører samme klassen. På denne måten kan man dele erfaringer, oppnå kontakt med andre elever og skoler, og ikke minst få god skrivetrening.